Kom hjem i godt humør, men as usual må mamma bare ødelegge alt. Det er ikke overdriv engang. Jeg lover deg, ikke en dag går uten at jeg blir irritert på mamma. Aldri vært close med henne. Aldri likt henne helt, kanskje fordi jeg ikke vokste opp med henne? Kanskje fordi jeg hater måten hun tenker på? Kanskje fordi hun er jævlig urettferdig? Kanskje fordi hun tror hun har rett hele tiden? Kanskje fordi når hun vet hun tar feil, prøver hun å snike seg unna og retter alt mot meg? Jo da, jeg elsker henne, men sånn serr, jeg hater henne også. Vet det er skikkelig respektløs, men det går begge veier. Familie? Åh?
-juilanne.-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar